Periodisk faste – Ikke mer tvang men større frihet

Periodisk faste har den siste tiden gjennom media blitt beskrevet som alt fra en mirakelkur, til den sikre veien til spiseforstyrrelser. Fra å være et enkelt opphold i inntak av mat, har faste blitt populærisert med navn som 5-2 dietten, DODO (Day on, day off), vannfaste osv.

Som med alt annet innenfor treningslitteratur, har denne diskusjonen en tendens til å dreie mot ytterpunktene. På den ene siden har du nå ekstreme fastedietter. På den andre siden har du de som sier at du trenger 8 måltider hver dag – gjerne skal du stå opp om natten og spise litt da også, så forbrenningen ikke synker om natten.

Det er en meget veldokumentert sannhet at forbrenningen er like høy med ett stort måltid hver dag, som med 6 små. Det er også godt dokumentert at det ikke er noen praktisk begrensning i hvor mye næring kroppen kan ta opp i ett måltid. Så i prinsippet har jeg ikke noe problem med teorien bak faste. Tvert i mot praktiserer jeg det i stor grad selv. Det er fremstillingen av at det er en mirakelkur, og at det skal være en ekstremdiett jeg ikke liker. Det virker på meg som at det skal være en bra ting at det skal være ekstremt og hardt.

Ytterpunktene og ekstremdiettene passer for noen, men for mange er det en dårlig idé. Det er mye dokumentasjon som peker mot at for mange er slike ekstremdietter en katalysator til å utvikle spiseforstyrrelser. Å gå uten mat i en hel dag, for så å overspise kan i ytterste fall for noen føre til bulimi. Å tvinge seg selv til å spise hver andre time er også å ha et anstrengt forhold til mat, og går under navnet ortoreksi. Spørsmålet er om det trenger å være en ekstremdiett for å fungere?

Mine erfaringer med faste

Jeg var selv en av de som fikk lettere panikk om det gikk over tre timer uten mat. Jeg kunne kjenne atrofien og at musklene forsvant. Jeg var overbevist om at jeg fikk lavt blodsukker, og ble som et resultat irritabel og ukonsentrert. I de periodene jeg trente mest seriøst, lagde jeg mat på morgenen som jeg pakket i porsjonspakninger og drasset med meg rundt omkring. Klokken 1100 gikk alarmen, så da var det frem med en boks med kokt torsk og ris.

De periodene jeg tok det litt mer med ro med treningen og ikke planla dagens måltider til punkt og prikke, måtte jeg finne meg en plass der de hadde fornuftig mat om jeg var på reise. For mange innebærer denne tvangen at de heller tar en hamburger eller noe annet med alt for mange kalorier, enn å gå noen timer uten mat.

Jeg har aldri følt selv at jeg har hatt noe problemer med kostholdet. For meg har dette vært noe jeg ser på som et morsomt prosjekt, og lite knyttet til typiske følelser som er assosiert til spiseforstyrrelser. I ettertid ser jeg likevel at man lett kan sette betegnelsen ortoreksi på et slikt spisemønster som jeg hadde, og alle tvangstankene rundt det.

For noen år siden leste jeg boka ”Eat stop eat” om periodisk faste. Dette trigget nysgjerrigheten min, og jeg leste mye forskning rundt fordelene med faste. Jeg ble overbevist og bestemte meg for å prøve selv. Jeg startet med et enkelt opplegg der jeg spiste siste måltid før jeg la meg rundt midnatt, for så å faste til middag rundt 1800 neste dag. Altså ca 18 timer faste og 6 timers spisevindu.

De første dagene var litt krevende, men jeg erfarte raskt at det jeg kjente på før med innbilt atrofi og lavt blodsukker var nettopp det – innbilt. Jeg har en datter med type 1 diabetes, så jeg målte blodsukkeret jevnlig de første dagene og det var aldri på noe tidspunkt under normalverdiene. Videre fikk jeg raskt bekreftet mange av fordelene med faste:

• Jeg slapp det praktiske stresset med å spise hver fjerde time
• Det er utrolig mye enklere å spise bra mat når du har bare to til tre større måltider å fokusere på, som du i tillegg kan lage hjemmefra når du har god tid.
• Det er også veldig mye lettere å justere antall kalorier om du skal opp eller ned i vekt. Du har full kontroll på mengden mat innenfor et lite og kontrollert tidsvindu.
• Det å slå seg til ro med at du ikke mister muskler eller at forbrenningen synker ved faste var rett og slett veldig avslappende.
• Fordi jeg da jeg startet på periodisk faste ønsket å miste litt fett, la jeg meg på et lite kaloriunderskudd og mistet fett og økte i styrke (og muskler)
• Bortsett fra de første dagene følte jeg meg ikke sulten i løpet av dagen. Tvert i mot var jeg mindre sulten enn da jeg spiste ofte og hele tiden terget magen med små måltider. Nå kunne jeg spise meg skikkelig mett når jeg endelig spiste.
• Jeg erfarte at alle de følelsene av å miste muskler, få lavt blodsukker og dårligere treningseffekt var kun psykisk og et resultat av å ha lest side opp og ned om at det var slik.
• Det å kjenne på å være sulten av og til føles godt, og maten smaker fantastisk etter 18 timer faste.

[box] ”Periodisk faste er ikke noe magisk formel som må utføres på en spesiell måte og over et bestemt tidsrom. Du ødelegger ingenting ved å bryte fasten fra tid til annen. Periodisk faste er bare et ufarlig opphold i å spise mat.”[/box]

Ikke mer tvang, men større frihet

Det er nå to år siden jeg begynte med periodisk faste. I dag er ikke dette noe fastediett for meg lenger. Jeg opplever det som en enorm frihet å kunne ha et fullstendig avslappet forhold til når jeg skal spise, og slippe å spise hver tredje time. Noen dager går jeg hele dagen uten å spise, om det passer sånn. Har jeg lyst eller om det er anledninger som gjør at det er naturlig å spise lunsj, så gjør jeg det. Har vi et lunsjmøte på jobben så spiser jeg selvsagt der, og på ferie med familien spiser vi lunsj sammen. Jeg spiser stort sett oftere i  helgene. Periodisk faste er ikke noe magisk formel som må utføres på en spesiell måte og over et bestemt tidsrom. Du ødelegger ingenting med å bryte fasten fra tid til annen. Periodisk faste er bare et ufarlig opphold i å spise mat.

For meg er det i praksis så enkelt som at jeg har et gitt antall kalorier jeg skal spise hver dag, la oss si 3000, så bestemmer jeg selv hvordan jeg fordeler disse kaloriene gjennom ett døgn. Ingen løsning er verre eller bedre enn andre, det er bare opp til meg og hvordan jeg føler at det passer best. De fleste dagene synes jeg det er best å konsentrere disse kaloriene på to måltider om kvelden, men andre ganger fordeler jeg de jevnt utover dagen – som de fleste føler seg låst til å gjøre. For meg er derfor periodisk faste større frihet, ikke mer tvang.

Mange jeg kjenner har alltid kunne gått mange timer uten mat, for så å spise et større måltid uten å tenke noe særlig over dette. For oss som har hatt et mer anstrengt forhold til dette, tror jeg man kan ha godt av å erfare at det ikke er noen katastrofe for kroppen å være uten mat noen timer. Periodisk faste kan slik være en fin måte å erfare at det å ha lange perioder uten mat har ingenting å si for treningen og kan være avslappende og befriende i motsetning til å måtte tvinge seg selv til å spise regelmessig. Men det er langt i fra det, og det å hoppe på en diett som gjør at du skal takke nei til å spise mat i de fleste sosiale anledninger, føle tvang og skyld om du bryter regimet, og å føle at du er konstant sulten i lengre perioder, for så å føle at du overspiser. Faste er en ekstra mulighet, ikke enda et hinder.

Jeg er opptatt av det jeg kaller bærekraftig trening; trening du kan opprettholde over lang tid meg stadig fremgang. Det å ha et avslappet forhold til mat er en viktig del av et bærekraftig opplegg som du kan leve lenge med. Strenge dietter er etter min mening ikke bærekraftig over tid, det å kunne gå noen timer uten mat og å slippe å stresse med å spise hver tredje time, fungerer derimot perfekt i et bærekraftig treningsopplegg.